En falsk overskrift, og en ekte en, om DNA

(kursiv, understreking og {kommentarer i slik parentes} -ved oversetter.)
Av Casey Luskin 3. november 2025. Oversatt herfra

Google News-feeden min tenkte at jeg ville være interessert i en artikkel på Yahoo News med tittelen "Menneskelig DNA oppdaget i 2 milliarder år gammel meteoritt" -lenke. Så jeg sjekket ut historien, og det er falske nyheter. Ingen DNA, langt mindre menneskelig DNA, ble oppdaget i en meteoritt. I stedet fant vi veldig enkle forbindelser som alle allerede visste er vanlige i meteoritter. Her er hva du leser i historien etter at du skroller forbi den falske overskriften:
"NASAs og Japans oppdrag returnerte begge deler av gamle asteroider til jorden. Inne i asteroidene har forskere funnet karbon, ammoniakk, salter og til og med aminosyrer, som er molekylene som utgjør proteiner. I januar 2025 sa forskere at OSIRIS-REx sine prøver inneholdt 14 av de 20 aminosyrene som brukes av liv på jorden, pluss kjemiske forløpere for DNA og RNA."

Bilde 1. Livet- tilnærmet fra ulike hold

Flott, men ingen overraskelser der
Og selv om det kan høres imponerende ut med de 14 av de 20 aminosyrene som brukes av liv, kan du nesten være trygg på at de er en racemisk blanding av både høyre- og venstrehendte aminosyrer, og som Jim Tour nylig viste -lenke, vil de ikke koble seg sammen til lange polymerkjeder.

Men hvis du leser artikkelen, er det en interessant innrømmelse:
"Bennu er i utgangspunktet et spiskammers fullt av ingredienser", sa Dr. Jason Dworkin, NASAs ledende forsker på OSIRIS-REx-oppdraget. "Men det var ikke helt de rette forholdene for å lage en kake. På jorden har vi kake, og vi vet ikke hvorfor."
Forsto du det? "Kake", tror jeg, skal bety liv. Så åpenbart har vi kake på jorden. Og denne ledende NASA-forskeren innrømmer at vi ikke vet hvorfor det er liv på jorden. Så artikkelen bløffer kanskje om oppdagelsen av menneskelig DNA i en meteoritt, men i det minste innrømmer den at vi ikke forstår hvordan liv oppsto på jorden. Veldig interessant!

Bilde 2. Naturlig vs. overnaturlig tilblivelse av liv

Den "geometriske koden"
I mellomtiden fikk jeg også en e-post fra en vitenskapsprofessor i nettverket vårt om en annen nyhetsoverskrift med tittelen "Forskere avdekker skjult ‘geometrisk kode’ som hjelper DNA med å beregne og huske". Dette ser ut til å være en ekte historie fordi den er basert på en studie utført av forskere ved Northwestern University, publisert i tidsskriftet Advanced Science, med tittelen "Geometrisk kodet posisjonering av introner, intergeniske segmenter og eksoner i det menneskelige genomet" -lenke.

Ifølge nyhetsartikkelen har biologer oppdaget et "andre språk" i DNA-et vårt, som ikke er basert på den nøyaktige basesekvensen, men snarere på DNA-molekylets strukturelle form - som artikkelen uttrykker det, "et andre språk bygget på geometri snarere enn kjemi". {Men begge inneholder informasjon, oversetters tilføyelse.} Slik beskrives funnet:
"Studien, ledet av biomedisinsk ingeniør Vadim Backman, avslører at DNAs 3D-fysiske struktur har en "geometrisk kode" - et system som lar celler beregne, huske og tilpasse seg."
I hovedsak er ideen at den tredimensjonale formen til kromosomene er avgjørende for å modulere og kontrollere mange genomiske prosesser, som gentranskripsjon. Deler av gener som kan være langt unna i én dimensjon på et kromosom, kan bringes tett sammen på grunn av den tredimensjonale "pakkingen" av kromosomer i kjernen, noe som skaper "funksjonelle pakkelag av domener", også kalt "pakkedomener" (PD-er).

Fra den tekniske artikkelen:
"[I]ntroner og intergeniske segmenter er koblet til tilstøtende eksoner for å generere koherente pakkedomenevolumer ... Vi ønsker å foreslå en radikal hypotese - beskrevet i dette arbeidet - om at nanoskala pakkegeometri er kodet i plasseringen av eksoner, introner og intergeniske segmenter som projeksjoner av de funksjonelle lagene til PD-er [pakkedomener] ..."

Bilde 3. Davidson etterlyste kilden til form

Denne ideen om at de tredimensjonale formene til kromosomer er viktige for å kontrollere genomfunksjonen får mer og mer oppmerksomhet i litteraturen. Tidligere i år diskuterte jeg (se her og her) hvor mye av det nyoppdagede DNA-et som er forskjellig mellom mennesker og sjimpanser -lenke, som har vist seg å være "ikke-B"-DNA - ofte repeterende DNA - hvor antall kopier av repetisjoner kontrollerer den tredimensjonale strukturformen til kromosomene, og den tredimensjonale formen til kromosomene bidrar til å regulere genomfunksjonen. Dette betyr at selv repeterende DNA er funksjonelt viktig i utformingen av kromosomstrukturen, noe som er svært viktig for å skape disse "domenene" for genomregulering.

Hvis du følger med ...
Alt dette har direkte og negative implikasjoner for ideen om "junk-DNA" fordi det antyder at enorme mengder av DNA-et vårt kan være funksjonelt viktig for å kontrollere kromosomarkitekturen.

Faktisk ble implikasjonene av denne modellen for junk-DNA eksplisitt gjort i en artikkel fra 2019 i BioEssays som jeg rapporterte om -lenke.-including-genome-sized-genomic-code/ , som fant at GC-innholdet i kromosomer bidrar til å definere Topologisk Assosierende Domener (TAD-er). Disse TAD-ene bringer deler av kromosomer romlig nær hverandre i kjernen for å regulere ting som gentranskripsjon. Artikkelen kaller GC-innholdsbasert kode en "genomisk kode", og finner at den har viktige implikasjoner mot ideen om søppel-DNA:

"[D]en genomiske koden, som er ansvarlig for den gjennomgripende kodingen og formingen av primære kromatindomener (LAD-er (Lamin-Assosierte Domener) og primære TAD-er(Topologisk Associerte Domener), nemlig "genrommene"/"romlige avdelinger"), løser de langvarige problemene med "ikke-kodende DNA", "søppel-DNA" og "egoistisk DNA", noe som fører til en ny visjon av genomet slik det formes av DNA-sekvenser."
Nå legger denne nye artikkelen i Advance Sciences til bevismaterialet som viser at 3D-formen til kromosomer er avgjørende for å skape kromosomale "domener" som samhandler for å produsere ting som gentranskripter. Det faktum at de kaller det en "geometrisk kode", som er "et andrespråk bygget på geometri snarere enn kjemi", viser hvor viktig den tredimensjonale arkitekturen til kromosomer er, for å regulere genomfunksjonen.

Bilde 4. Eks. på romlig kode

Casey Luskin
Bilde 5. Casey Luskin

Casey Luskin er geolog og advokat med høyere grad i vitenskap og jus, som gir ham ekspertise i både de vitenskapelige og juridiske dimensjonene av debatten om evolusjon. Han fikk sin doktorgrad i geologi fra University of Johannesburg, og BS- og MS-grader i geovitenskap fra University of California, San Diego, hvor han utstrakt studerte evolusjon, både på hoved- og lavere nivå. Hans jusgrad er fra University of San Diego, hvor han fokuserte studiene på første Amendment, utdanningslov og miljørett.